Ekko fra Mountain Echoes - rapport fra Buthan

Det sies at hvis man tok vekk vannet i Mjøsa, ville kjøreturen på vestsiden være en skummel affære. Det er langt ned og veien er smal. Tenkte på det da jeg gikk av flyet på flyplassen i Paro og skulle kjøre i buss til Buthans hovedstad Thimpu. Hadde nettopp vært med på en spektakulær og halsbrekkende landing. Først en brå høyresving inn i dalen mellom to fjellsider i Himalaya og så rett ned for ikke å kræsje i fjellveggen der framme.
Pasted Graphic

Buthan er et grønt land. Befolkningen klynger seg sammen i dalbunnene og munkene bygger templer på fjelltoppene. Og fjellsidene er grønne. Vi er altså ikke i nærheten av de høyeste toppene. De har vi passert på veien østover etter mellomlandingen i Katmandu, da flyr vi på siden av Everest og de andre toppene.
Pasted Graphic 1

Men altså – kjøreturen til hovedstaden. Buthan har vært og er et lukket land. Jeg er på plass fordi jeg er invitert til Mountain Echoes – litteraturfestivalen mellom de høye fjell. Men inntil midten av syttitallet fantes ingen veier. Da ble nabolandet India brukt kosultativt. Det betyr at Buthan har importert indisk trafikkultur. Det handler om å komme først fram og tute foran svingene. Veien er smal og det er langt ned til Dalbunnen. Jeg satte meg forrest i bussen for å få med meg utiskten. Underveis tenkte jeg at om jeg ikke dør i en trafikkulykke, er det fortsatt mulig å dø av hjertefeil i en siutasjon som oppstår.

Pasted Graphic 2

En høyst profesjonell festival ble åpnet av blant annet Statministeren og
Her Majesty the queen Mother.

En litteraturfestival er en god skole for deltakerne. Man innføres både i hva som engasjerer politisk og kulturelt. Det legges også inn fridager. Det blir mulig å møte folk på gata og gjøre seg kjent.

Pasted Graphic 3

Pasted Graphic 4

Et av de mest sjarmerende evenementer skjedde på utsetedet Palace Bar. Stand up poesi-lesing av etablerte som uetablerte, til stor begeistring hos et urbant og alternativt publikum. for selv de mest tradisjonsrike land har sin avantgarde og alternative miljøer.

Men det blir også min tur. Det gir rom og tid for ettertanke. Dette fjellalndet i Himalaya, som hadde bytteøkonomi til langt ut på åttitallet, som er verdens yngste demokrati og strengt buddistisk. Også her blir norsk kriminallitteratur møtt med respekt og nysgjerrighet.

Den første seansen hadde jeg sammen med Somnath Batabyal og Robert C Doyle. Førstnevnte er en indisk forfatter som bor og arbeider i London. Men hans roman,
The Price You Pay er en tour de force historie om journalistikk, korrupsjon og politisk samrøre i New Delhi. Doyles roman er en mytologisk mysteriehistorie med koder og intrikate gåter i beste stil á là Dan Brown. Boka heter The Mahabharata secrets. Mahabharata er en den store mytologiske fortellingen fra India. Men det er tydelig at vi i Norge har en kriminallitteratur som har gått en lenger vei for å si det slik. Og det er noe av budskapet mitt på konferansen. Den norske tradisjonen er snart to hundre år gammel og sjangeren har gått gjennom en enorm utvikling.